Andre Ting
I MASKINERIET // DAVID A. RIOS OG JONAS IB F. H. JENSEN Vi har mange språklige uttrykk for å betegne når noe ikke fungerer som forventet; slinger i valsen, noe som skurrer, sand i maskineriet. Vi lager systemer og forventer at de skal fungere som vi har tenkt, men blir overrasket når noe går galt; en ørliten feil i utregningen av en formel kan for eksempel føre til at en maskin produserer noe annet enn det som var tenkt, som for eksempel i filmen Brazil (Gilliam, 1985) hvor en flue setter seg i en maskin og fører til at et navn på et papir endrer første bokstav og feil mann blir arrestert og torturert. I et kunstverk derimot, kan systemsvikt være tilsiktet og det uventede som kommer ut av det gi en ny opplevelse. Et annet produkt enn det som først var tiltenkt, er ønsket.
David A. Rios og Jonas Ib Jensen har over lengre tid samarbeidet om kunstprosjekter der et system med innlagt systemsvikt ligger til grunn. Gjenstander, geometriske former og prosesuelle kunstverk som kan minne om naturfaglige eksperimenter, forandrer seg og oppfører seg annerledes enn de skulle ha gjort fordi kunstnerne har lagt inn ørsmå feil i systemet. Forskyvningen som oppstår blir blandet inn i et kunstverk som kunstnerne selv ikke har full kontroll over. Prosjektene er en blanding av full kontroll og avmakt. I dette ligger en bestemt utforskertrang og nysgjerrighet, og en filosofisk tilnærmelse til livet; hva skjer om jeg gjør dette i stedet for dette?
I verket «Structure» ser vi en geometrisk figur laget av en avsagd eikeramme, deretter fotografert og rammet inn i samme eikeramme som figuren er laget av. I sju versjoner ser vi noen av de mulighetene for ulike vinkler figuren kan ses fra. Noe av det samme konseptet er videreført med den enkle IKEA-krakken, som består av fem deler; en rund sitteflate og fire bøyler som danner fire bein når de monteres riktig, men som i kunstnernes prosjekt har blitt moderert og montert i 9 ulike varianter og malt i forskjellige farger. Verkene utstråler en fascinasjon for uendelige muligheter og variasjoner man kan få med det samme materialet.
Men denne fascinasjonen kan ikke eksistere uten at man også har evnen til å slippe kontrollen og se hva som skjer. Hvis materialet får oppføre seg naturlig, eller hvis prosjektet får gå for egen maskin eller en video kjøre med en liten programfeil i, hva kommer til å skje? Rios og Jensen lar det skje, innenfor kontrollerte former, og en ny kombinasjon, en ny bevegelse, en ny hendelse oppstår. Kunstverkene viser oss en prosess, en av uendelige muligheter som du får se akkurat her og nå, litt som du selv og livet ditt er; en variant blant uendelige mulige varianter, og om du når du går ut svinger til venstre og ikke til høyre, blir din opplevelse en annen enn om du hadde tatt den andre veien.
Mirjam Kristensen, forfatter